53. Fortsetter å sove ute

Uke 53. Jeg fortsetter med å sove ute også i tiden framover! Den første turen i det andre turåret gikk til 1419 meter høye Parastind/Bárras i Storfjord. Planen var å ta det siste bildet jeg manglet til 2024-kalenderen, august.

Jeg var litt skeptisk når jeg så tåkeskyene hele turen til Signaldalen, men oppover dalen var det klarvær. Etter tre kilometer fra Paras, tok jeg av veien og fulgte stien fem kilometer til toppen. Fra Signaldalen ser fjellet ut som en pyramide, og den er også godt synlig fra Kilpis. Dette er det mest populære fjellet blant finlenderne, bortsett fra Halti. På tur opp kom tåka sigende innover dalen, da var det fint å være over den!

På vei opp passerer man fire bunkerser fra andre verdenskrig. Dette var en del av Lyngenlinja til tyskerne.

Etter fire timer og tre kvarter sto jeg på toppen. Her har jeg vært en gang på høsten og en gang rundt påsketider. På sistnevnte tur overnattet jeg i telt på toppen. I sommerhalvåret er det ikke like lett å finne en teltplass, faktisk er det bare en liten flekk det er mulig å sette opp teltet.

Det er litt av et syn når jeg ser nedover Signaldalen, med tåka som dekker hele dalen og sola som skinner gjennom skyene. Spesielt å se spisse Otertind stikke opp av tåkehavet. Etter å ha fotografert en time, så setter jeg opp teltet, spiser og legger meg til å sove. Jeg har klokka å ringe 04, og regner med det er fine forhold med morgensola over tåka når jeg står opp. Men der blir jeg skuffet, all tåke har seget innover mot Finland i løpet av natta!

Forrige
Forrige

54. (2022). Den glemte turen

Neste
Neste

52. Prosjektet fullført!