84. Vårjevndøgn

Uke 84. Ukas overnatting markerer en merkedag på vårparten. Ved vårjevndøgn er dag og natt like lang.

Etter en kort periode med kaldere vær og snefall, har det blitt mildt igjen og sneen har begynt å tine. Jeg tok meg en kort tur opp i skogen der jeg fant meg en høvelig liggeplass. Mildvær gjør at det straks blir behageligere å være ute, og den varmeste soveposen er kanskje lagt bort for godt denne sesongen. Derfor er det ekstra behagelig å legge seg under åpen himmel, med litt måneskinn, vindstille og fin temperatur.

Neste morgen hører jeg orrhanespillingen for første gang. Og årets første mygg surrer fram og tilbake rundt leiren min. Med blikkstille vær hører man godt trafikken nede på E6, og når ferga kommer og drar. En bjørk like ved virker å ha glemt å felle bladene fra sist høst. Jeg finner litt tørrselje til kaffebålet og fyrer opp. Når jeg skal brekke en kvist, kommer jeg borti det oppblåsbare dununderlaget, og selv om den har et trekk på seg, så merker jeg at det straks går hull på det. Men det er en smal sak å reparere, tenker jeg. Når jeg skal pakke sammen, oppdager jeg at det flyter av dun inne i trekket. Hullet er over en cm stort, og jeg prøver å stappe det meste av duna inn igjen. Det er det tredje hullet jeg har fått i underlaget, men med en klistrelapp over blir den god som ny. Dununderlaget anser jeg som like viktig som soveposen, og de to tingene er den viktigste grunnen til at jeg unngår å fryse i kulda.